headlinetry
Blogg Lyssetting

Nøkkellys, fyllys og kantlys: hva trepunktslys egentlig betyr

Marte Hegland

5 min lesetid

Trepunktslys brukes overalt i nyhetsstudio og på scene. Her forklarer jeg i vanlige ord hva hver lyskilde gjør, og hvorfor rekkefølgen på oppsettet har noe å si for bildet.

Nøkkellys, fyllys og kantlys: hva trepunktslys egentlig betyr

Tre lys, tre jobber

Når jeg sier trepunktslys til nye kursdeltakere, ser noen på meg som om jeg har nevnt en formel. Det er ingen formel, bare en arbeidsdeling. Hver av de tre lampene har én oppgave, og når oppgavene er fordelt riktig, ser et ansikt ut som et ansikt på skjermen: med form, dybde og tydelig kontur mot bakgrunnen.

Det som gjør begrepet nyttig, er at det gir oss felles språk i studio. Sier jeg til kameraoperatøren at nøkkellyset er for hardt, vet hun hva jeg mener og hva jeg vil justere. Uten ordene ender vi opp med lange forklaringer midt i en prøvesending, og det er tid vi sjelden har.

Begrepet er også et utgangspunkt, ikke en fasit. Mange studio bruker flere enn tre lamper, og noen klarer seg med to. Men alle varianter bygger på de samme tre rollene, så de er verdt å lære først.

  • Nøkkellys: hovedlyset som former ansiktet
  • Fyllys: mykner skyggene fra nøkkellyset
  • Kantlys: løfter personen ut fra bakgrunnen

Nøkkellyset: der alt starter

Nøkkellyset er det sterkeste og det du setter først. Det står vanligvis skråt foran personen, litt til siden og over øyehøyde. Da faller det en myk skygge under nese og hake, og ansiktet får de formene øyet venter å se. Står lyset rett ved siden av kameraet, blir bildet flatt. Står det for langt til siden, mister halve ansiktet detaljene sine.

Jeg ber alltid deltakerne stille inn nøkkellyset alene, med de andre slukket. Se på skyggen på kinnet og under haken. Er den hard og skarp, trenger lyset en diffusor eller litt mer avstand. Er den nesten borte, står lyset for nær kameraaksen.

Plasser også lampen med tanke på hvem som sitter i stolen. En programleder med briller trenger ofte at lyset flyttes litt opp og til siden, ellers får glasset et skarpt gjenskinn akkurat der kameraet ser.

Fyllys og forholdet mellom lys og skygge

Fyllyset står på motsatt side av nøkkellyset og er svakere. Jobben er ikke å lage nytt lys, men å åpne skyggene så øynene ikke forsvinner. I et nyhetsstudio vil vi ha ganske jevnt lys, så fyllyset er sterkt. På en scene vil vi ofte ha mer kontrast, og da skrur vi det ned eller tar det bort.

Forholdet mellom nøkkel og fyll kaller vi kontrastforholdet. Et lavt forhold gir et mykt, nøytralt bilde som passer til nyheter. Et høyt forhold gir dramatikk og passer bedre til en konsert eller et intervju med stemning. Ordet høres teknisk ut, men tanken er enkel: hvor mørk får skyggesiden lov å bli.

En vanlig feil er å la fyllyset nesten bli like sterkt som nøkkellyset. Da forsvinner formen igjen, og ansiktet ser ut som det er lyst opp bakfra av en kontorlampe.

Kantlys: den lille konturen som gjør forskjellen

Kantlyset, også kalt motlys, står bak personen og skråner ned mot skuldre og hår. Det legger en tynn lysende linje langs konturen, og den linjen skiller personen fra bakgrunnen. Uten kantlys kan en mørk jakke gå helt i ett med et mørkt bakteppe, selv om fronten er perfekt belyst.

Kantlyset er lett å overdrive. Er det for sterkt, får håret en glorie og skuldrene lyser hvitt. Jeg justerer det til du så vidt merker det, og sjekker deretter på monitoren. Ser du kanten bare når du leter etter den, er det gjerne riktig nivå.

Bakgrunnen kan også få eget lys. Et lite lys på veggen bak, eller farget lys fra en LED-flate, gir dybde. Det er et fjerde og femte lys, men de hører til samme tankegang: hvert lys har en jobb, og jobben skal kunne forklares.

Farget lys og lysplott

Farget lys kommer inn når vi vil ha stemning, særlig på scene. Her gjelder en enkel regel: hold ansiktet i naturlig hvitt lys og la fargen ligge på bakgrunn, kulisser og kantlys. Farget lys rett i ansiktet gir uforutsigbar hudtone på skjermen, og det er vanskelig å rette opp i etterkant.

Lysplottet er tegningen som viser hvor hver lampe står, hva den peker mot og hvilken rolle den har. Den ser kanskje kjedelig ut, men den sparer oss for mye leting. Når oppsettet skal rigges opp igjen til neste sending, eller når en annen tekniker overtar, er plottet det som gjør at alle starter på samme sted.

På kurset tegner deltakerne sitt eget plott før de rigger, og sammenligner det med resultatet etterpå. Ofte må plottet rettes, og det er nettopp poenget med øvelsen.

  • Tegn lampenes plassering sett ovenfra
  • Merk rolle, retning og ev. filter på hver lampe
  • Ta vare på plottet sammen med rundownen

Slik øver du i høstmørket

Nå som dagene blir kortere, er det lettere å øve hjemme enn om sommeren. Det kommer mindre dagslys inn, og du kontrollerer lyset selv. Sett en venn eller en stol foran en vegg, bruk én lampe som nøkkellys og se hva et ark hvitt papir på motsatt side gjør som fyll.

Ta bilder med mobilen for hvert steg: først bare nøkkellyset, så med fyll, så med kantlys. Legg dem ved siden av hverandre og se forskjellen. Det er den raskeste måten jeg kjenner til å forstå hva hvert lys faktisk bidrar med.

Du trenger ikke utstyr for å lære begrepene. Det du trenger, er tålmodighet til å flytte en lampe ti centimeter og se hva som skjer. Det er akkurat det vi gjør i studio, bare med større lamper.

Trepunktslys er ikke et magisk oppsett, men en måte å tenke på: nøkkellys former, fyllys åpner skyggene og kantlys gir kontur. Når du kan si hvilken jobb hvert lys har, kan du også finne ut hva som er galt når bildet ikke fungerer. Start med ett lys, legg til ett om gangen, og sammenlign hele veien med det du ser på monitoren.

Les også

Send oss en melding