Slik setter du lys i et lite nyhetsstudio: en praktisk gjennomgang

Før du rigger noe lys, bruker du ti minutter på å gå gjennom rommet. Se på takhøyde, hvor mye plass det er mellom programleder og bakvegg, og om det kommer dagslys inn som vil endre seg i løpet av sendingen. Et vindu som gir fint lys klokken ti, kan gi hard motlys klokken tre. Trekk for eller dekk til det du ikke kan kontrollere, slik at du bare jobber med lys du selv har satt opp.

Tegn gjerne en enkel plan på papir med kameraets plassering, programlederens sted og bakgrunnen. Det er et lysplott i sin enkleste form, og det sparer deg for mye flytting av stativer senere. Mål avstanden mellom kamera og programleder, for den styrer hvor stort og hvor myke lysene bør være. Merk gulvet med tape der stolen skal stå, slik at lyset treffer samme sted hver gang.

Sjekk også strømforsyningen. Studiolamper trekker mer enn man tror, og to lamper på samme sikring kan være nok til at den løser ut midt i en prøve. Fordel lampene på ulike kurser og legg kablene langs veggen, så ingen snubler i dem under sending.

• Dekk til eller trekk for vinduer du ikke kontrollerer
• Tegn et enkelt lysplott før du rigger
• Merk plasseringen med tape på gulvet
• Fordel lampene på flere strømkurser

Nøkkellyset er hovedlyset og setter du først. Plasser det rundt førti femti grader til siden for kameraets akse og litt over øyehøyde, slik at det faller på ansiktet ovenfra og fra siden. Skyggen under nesen og haken skal være myk og tydelig, men ikke tung. Står lampen for lavt, blir ansiktet flatt og trett. Står den for høyt, får øynene mørke hulrom.

Bruk en softbox eller diffusjon foran lampen når studioet er lite. Hardt, direkte lys fra kort avstand gir skarpe skygger og glinsende hud. Diffusjonen sprer lyset og gjør det mer tilgivende for de fleste ansikter. Be programlederen sitte i sendestilling mens du justerer, for hodet beveger seg mer enn man forventer, og lyset må fungere i hele det området.

Kontroller til slutt at lyset ikke gir refleks i briller. Flytt lampen litt høyere eller lenger til siden til refleksen forsvinner. Det er en liten justering som sparer deg for mange minutter med klaging i øreproppen midt i en sending.

• Nøkkellys rundt 45 grader til siden og litt over øyehøyde
• Bruk diffusjon i små rom
• Sjekk refleks i briller før du låser posisjonen

Fyllyset står på motsatt side av nøkkellyset og skal bare lette skyggene, ikke fjerne dem. En god tommelfingerregel er å la det være halvparten så sterkt som nøkkellyset. Hvis begge sider er like lyse, mister ansiktet form, og programlederen ser ut som et passfoto. Du kan dempe fyllyset ved å flytte lampen lenger bort eller ved å bruke en reflektor i stedet for en lampe.

Motlyset står bak og over programlederen, og gir en tynn kant av lys langs hår og skuldre. Det løfter personen ut fra bakgrunnen og gjør bildet mer tredimensjonalt. Pass på at det ikke blir for sterkt, for da brenner det ut håret og blender kameraet. Lys hår trenger mindre motlys enn mørkt.

Når alle tre lysene er på plass, slår du dem av og på én og én og ser hva hver av dem gjør. Det er den raskeste måten å lære hva trepunktslys faktisk består av. Du ser straks om noen av lampene gjør mer skade enn nytte, og kan justere uten å gjette.

• Fyllys omtrent halvparten så sterkt som nøkkellyset
• Motlys bak og over, uten å brenne ut håret
• Slå lysene av og på enkeltvis for å se effekten

En bakgrunn som ligger i skygge, gjør at programlederen ser ut som en klippet figur foran et svart hull. Gi veggen eller kulissen et eget lys, helst så det er litt mørkere enn ansiktet. Da trekkes blikket mot personen, og bakgrunnen understøtter heller enn å konkurrere. Bruk gjerne en lampe på hver side som skråstråler over flaten, så du unngår flekker og skarpe kanter.

Farget lys i bakgrunnen kan gi studioet identitet, men hold det rolig. Dempet blått eller varmt gult på veggen gir dybde uten å stjele oppmerksomhet. Sterke farger smitter lett over på ansiktet og gir en uønsket fargetone som er vanskelig å rette opp i etterkant. Hold derfor en viss avstand mellom bakgrunnslys og programleder.

Flytt programlederen litt bort fra veggen hvis du kan. Noen få meter gir både bedre separasjon i lyset og mindre skygge som kastes bakover. I et lite studio er det ofte den enkleste forbedringen du kan gjøre, og den koster ingenting.

• Bakgrunnen litt mørkere enn ansiktet
• Dempede farger, ikke sterke
• Flytt personen lenger fra veggen

Alle lampene i et oppsett bør ha samme fargetemperatur, ellers ser ansiktet ulikt ut fra den ene siden til den andre. Studiolamper oppgir ofte verdien i kelvin, og for nyhetsstudio er det vanlig å velge enten kaldt dagslys eller varmere kunstlys og holde seg til det. Bland ikke typene med mindre du bevisst vil ha kontrasten, for kameraet kan bare stilles inn på én hvitbalanse om gangen.

Sett hvitbalansen mot et hvitt eller grått kort holdt i programlederens posisjon, med alle lysene på. Det gir kameraet et riktig utgangspunkt. Gjør det på nytt hvis du endrer lysene eller dagslyset i rommet forandrer seg. Mange rare hudtoner i små produksjoner skyldes bare at hvitbalansen ble satt for en halvtime siden, før noen lamper ble flyttet.

Ser du at huden blir grønnlig eller for rød, er det som regel en lampe med annen fargetemperatur som lurer seg inn. Sjekk også pærene: eldre lysrør og enkelte LED-lamper har dårlig fargegjengivelse og gir en sykelig tone uansett hvor godt du setter dem opp.

• Samme fargetemperatur på alle lamper
• Hvitbalanse mot grått kort med alle lys på
• Sett den på nytt når lyset endrer seg

Når alt står på plass, ser du på bildet i monitoren, ikke bare med øynene. Kameraet ser lyset annerledes enn du gjør. Sjekk at ansiktet ligger riktig i lysnivå, at ingen deler brenner ut, og at skyggene er mørke uten å bli sorte flater. Bruk gjerne kameraets enkle måleverktøy om du har dem, og la en kollega sitte i stolen mens du går bak kameraet.

Be programlederen bevege seg slik hun eller han vil gjøre under sendingen: snu seg mot en gjest, se ned på manus, lene seg fram. Lyset skal holde i alle disse stillingene. Små justeringer nå sparer deg for panikk når sendingen er i gang, og ingen får tid til å flytte på lamper.

Skriv ned plasseringen av hver lampe, høyde og vinkel, og ta et bilde av oppsettet. Neste gang studioet skal brukes, kan du bygge det opp igjen på en brøkdel av tiden. Det er en liten vane som skiller et rolig studio fra et som starter på nytt hver uke.

• Vurder bildet i monitoren, ikke bare med øynene
• Test alle bevegelsene programlederen vil gjøre
• Dokumenter oppsettet med notat og bilde