Verktøyene vi bruker når vi setter lys i studio

Når jeg underviser i produksjon, ser jeg at lys ofte blir det som kursdeltakerne tør minst å røre. Rigget henger høyt oppe, kablene er mange, og det er lett å tro at du trenger en lang liste med utstyr for å få et pent bilde. Slik er det ikke. I øvelsene i lyssetting bruker vi et lite sett verktøy som alle kan lære å betjene trygt.

Vi har valgt dem fordi de dekker det en nyhetssending og en liten scene faktisk krever: et rolig, jevnt ansikt, en ryddig bakgrunn og farger som ikke dominerer. Resten er variasjoner over samme grep. Når du kan det grunnleggende, blir nytt utstyr bare en ny måte å gjøre det samme på.

Denne teksten tar for seg metodene og materialene vi støtter oss på i studio. Selve trepunktsoppsettet og lysets oppgaver i en sending hører til andre deler av pensum.

Hovedlyset i et nyhetsstudio er ofte en stor, myk flate: en softbox eller et panel med diffusjon foran. Den gir mykt lys uten harde skygger under nese og haken, og den tilgir små bevegelser hos programlederen. Vi bruker slike flater som nøkkellys og fyll fordi de er enkle å plassere og lette å forutsi.

Til bakgrunn og kontrastlys tar vi i bruk spotter med linse, der lysfeltet kan formes med klaffer. Du kan lage en ren lyssirkel på veggen eller trekke lyset bort fra kameraets blikkfelt. Spotten er mer krevende å tøye, og derfor lar vi deltakerne øve på den etter at de har mestret flatene.

LED-lamper har gradvis overtatt mye av arbeidet, fordi de blir lite varme og tåler lange øvelsesøkter. Vi gjør likevel oppmerksom på at billige LED-er kan flimre i kamera, og vi viser hvordan du tester det før en sending.

• Softbox eller panel som nøkkellys og fyll
• Spott med klaffer til bakgrunn og kantlys
• LED-lamper som tåler lange økter
• Test for flimmer før hver øvelse

Fargen i lyset styrer vi med gelatinfilter foran lampen, og her handler det mest om to ting. Det ene er å tilpasse fargetemperaturen, slik at lamper med ulik temperatur ser like ut i kamera. Det andre er å legge farge inn i bakgrunnen for å gi studioet eller scenen et uttrykk.

Diffusjonsmateriale myker opp lyset ytterligere. Vi har flere tykkelser tilgjengelig og lar deltakerne se forskjellen i monitor, i stedet for å forklare den med ord. Ofte er det en liten endring, som ett ekstra lag, som flytter bildet fra hardt til behagelig.

Vi merker alle filtre og holder dem ryddig i en egen kasse. Det høres ubetydelig ut, men en travel øvelse går mye jevnere når du finner riktig farge på første forsøk.

Øyet tilpasser seg raskt og lurer oss. Derfor lærer vi å lese lyset på instrumentene. Kameraets eksponeringsverktøy, som vektorskop og kurveskjerm, viser om ansiktet ligger i riktig område og om hvitbalansen står rett. Det gir deltakerne noe konkret å peke på når de diskuterer en justering.

En håndholdt lysmåler brukes i tillegg til å sammenligne lysnivået fra sted til sted i studio. Vi går rundt med den og noterer verdiene, så vi vet at hele spillområdet holder jevn kvalitet og at ingen får et mørkt hjørne.

Dette er et fag der presisjon betaler seg. Noen få minutter med måling før sending sparer lang tid på feilretting under sendingen, og det er en vane som sitter godt når den først er lært.

• Vektorskop og kurveskjerm for hvitbalanse og hud
• Lysmåler for jevnt nivå i hele spillområdet
• Notér verdiene så oppsettet kan gjentas

Før vi rigger, tegner vi et lysplott: et enkelt kart over studio sett ovenfra, med lampene, retningene og fargene markert. Plottet er arbeidsredskapet som gjør at flere kan bygge det samme oppsettet uten å gjette. Det er også det vi bruker når et oppsett skal bygges om mellom to sendinger.

Vi lærer deltakerne å skrive plottet slik at en annen kan lese det. Tydelige symboler, nummererte lamper og en kort legende holder lenge. En plott som bare du forstår, er lite verdt i en produksjon der mange hender er involvert.

I tillegg tar vi bilder av ferdig oppsett og noterer innstillingene. Dermed kan vi komme tilbake til samme uttrykk uka etter, uten å begynne på nytt.

Lys henger høyt og er varmt, og derfor hører sikkerhet med til metodene våre. Vi sikrer alle lamper med fangwire, sjekker at stativene står stødig og legger kabler slik at ingen snubler. Deltakerne øver på å gjøre dette selv, i riktig rekkefølge, hver gang.

Vedlikeholdet er enkelt, men viktig. Vi rengjør diffusjon, kontrollerer klemmer og ser etter slitasje på kabler før de blir et problem. Utstyr som er i orden gir bedre bilde og færre avbrudd.

Til sammen utgjør dette en arbeidsmåte, ikke en liste med regler. Den gjør at studioet er trygt å bevege seg i, også for deg som står i et lysrigg for første gang.

• Fangwire på alle lamper som henger
• Stødige stativer og ryddige kabler
• Sjekk av slitasje før hver økt