Fem feil i kameraføring i bevegelse, og hvordan du unngår dem
Kristian Aasland
5 min lesetid
Skulderrigg, kran og skinnegang gir fine bilder, men også klassiske feil under live-forhold. Her går jeg gjennom de vanligste, og hva vi øver på for å rette dem.
1. Du begynner å bevege deg før bildet er bestemt
Den vanligste feilen jeg ser hos nybegynnere, er at kameraet begynner å flytte seg før operatøren vet hvor bevegelsen skal ende. Resultatet er en søkende panorering som stopper tilfeldig, og i en live-sending kan ikke regissøren klippe bort den. Før du løsner låsen på stativet eller starter skinnegangen, må du ha sluttbildet klart i hodet: hvem som står hvor, hva som skal være i rammen, og hvor lenge bildet skal stå.
I øvelsene i studio ber jeg deltakerne si sluttbildet høyt i ørepropp før hver bevegelse. Det virker enkelt, men det tvinger deg til å bestemme deg. Etter noen timer begynner de fleste å gjøre det i stillhet, og bevegelsene blir roligere og mer bevisste. Start og slutt er det som seeren husker, midtpartiet må bare være jevnt.
- Bestem sluttbildet før du starter
- Si det høyt i ørepropp under øvelse
- Hold start og slutt rolig, la midtpartiet gå jevnt
2. Skulderriggen brukes som om den var et stativ
Med skulderrigg bærer kroppen kameraet, og det er kroppen som fjærer. Mange stiver albuene og holder pusten, og får et stivt, rykkende bilde. Riktig stilling er bøyde knær, albuer inn mot kroppen og vekten jevnt fordelt, slik at du går med myke steg fra hælen over mot tåen. Da tar beina opp rystelsene før de når linsen.
En annen feil er å bruke full vidvinkel for å skjule uro. Det hjelper litt, men gjør at bildet mister det nære uttrykket som skulderrigg er valgt for. Vi øver på å holde en moderat brennvidde og heller justere avstanden med føttene. Husk også å balansere riggen. Et kamera som drar fremover, gir trette armer etter ti minutter, og da svikter presisjonen akkurat når sendingen går.
- Bøyde knær og albuer inn mot kroppen
- Gå fra hælen mot tåen
- Juster avstand med føttene, ikke bare med zoom
3. Kranen: å glemme hva som henger i den andre enden
Kran gir flotte sveip over publikum og scene, men den har en motvekt og en rekkevidde som må respekteres. Typiske feil er å svinge for raskt slik at kameraet svinger etter, å glemme hvor kablene går, og å ikke sjekke at området under armen er fritt. Alt dette avklares før sending, ikke underveis. Vi går alltid en tørrkjøring der kranføreren og kameraoperatøren tester hele banen sakte, med en person som følger kabelen.
Kranbevegelser fungerer best når de er få og har en grunn. Et sveip uten hensikt blir bare uro. Spør deg selv hva bevegelsen forteller: viser den størrelsen på rommet, eller følger den en person inn på scenen? Hvis du ikke kan svare, er det bedre å stå stille og la bildet være ro.
- Test hele banen sakte før sending
- Ha en person som følger kabelen
- Bruk kran bare når bevegelsen har en grunn
4. Skinnegang: ujevn fart og dårlig kommunikasjon
På skinnegang er jevn fart alt. Ujevn start og brå stopp ser verre ut enn på noe annet utstyr, fordi bildet ellers er helt rolig. Mange starter for kraftig og må bremse for sent. Vi trener på å øke farten gradvis og å planlegge bremsingen halvveis inn i bevegelsen, slik at stoppet blir like mykt som starten.
Skinnegang krever ofte to personer, en som styrer vognen og en som styrer kameraet. Da er kommunikasjonen avgjørende. Avtal ord for start, saktere og stopp før du begynner, og hold deg til dem. I live-forhold er det ikke rom for lange forklaringer i øreproppen. Korte, faste kommandoer gir mindre støy og færre misforståelser, og det er også noe regissøren setter pris på.
- Øk og reduser farten gradvis
- Avtal faste ord for start, saktere og stopp
- Hold kommandoene korte i ørepropp
5. Du følger ikke med på det regissøren trenger
Den siste feilen handler om hodet, ikke hendene. Mange operatører blir så opptatt av egen bevegelse at de glemmer å lytte til rundown og regissørens beskjeder. Du kan lage et pent bilde som kommer ti sekunder for sent. Hold alltid ett øre på sendeleddet, og vit hva som kommer etter ditt innslag, slik at du er klar med neste ramme.
Les gjerne rundown før hver sending og marker de punktene der du skal bevege deg. Skriv korte notater om startposisjon, sluttposisjon og hvem som står i bildet. Det virker omstendelig, men det gir ro. Når du vet hva som skal skje, kan du bruke energien på å føre kameraet pent i stedet for å gjette. Dette er også den feilen som er enklest å rette, fordi den bare krever vane.
- Les rundown før sending
- Noter start- og sluttposisjon
- Hold ett øre på regissøren hele tiden
Feilene i kameraføring i bevegelse handler sjelden om utstyr. De handler om planlegging, kroppsholdning og kommunikasjon. Derfor øver vi dem i studio, med skulderrigg, kran og skinnegang under forhold som ligner en ekte sending. Velg én feil å jobbe med neste gang du har kameraet i hendene, og gjenta øvelsen til den sitter.
Les også
-
Verktøyene vi bruker når vi setter lys i studio
Hvilke lamper, filtre og målemetoder vi faktisk tar i bruk i øvelsene i lyssetting, og hvorfor vi har valgt dem fremfor andre løsninger i studio.
-
Hvilken mikrofon bør jeg velge til en samtale i studio?
Spørsmålet kommer oftere enn noe annet i lydtimene: hvilken mikrofon passer til en samtale, et innslag eller et band. Her er svarene jeg gir elevene, uten omveier.