Marens første rigg: da signalet falt ut ti minutter før sending
Ola Birkeland
4 min lesetid
En kursdeltaker ved navn Maren la om rutinene sine etter en rigg som nesten ikke ble klar. En kort historie om kabler, merking og kontrollrommet vi bygde opp igjen.
Maren kom med et problem, ikke et spørsmål
Maren begynte på kurset i september med lite erfaring fra studio. Hun hadde filmet litt på egenhånd og fått en liten oppgave: å rigge et enkelt nyhetsoppsett med to kameraer for en lokal markering. Det hun ikke hadde regnet med, var hvor mange ting som må stemme før noen kan si at de er i luften.
Under første økt i studio fortalte hun om en test hun hadde gjort hjemme. Ti minutter før planlagt prøvesending falt bildet ut på det ene kameraet. Hun hadde byttet kabel, startet utstyret på nytt og til slutt gitt opp. Jeg ba henne beskrive rekkefølgen hun hadde koblet i, og det var der vi fant utgangspunktet for hele økta.
Poenget med å fortelle dette er ikke at Maren gjorde noe uvanlig. Nesten alle nybegynnere rigger i den rekkefølgen utstyret kommer ut av kassene. Det fungerer til første gang noe ikke gjør det.
Å lese oppsettet baklengs
Vi startet ikke med å bytte noe. Vi gikk baklengs fra kontrollrommet: hvilken inngang på bildemikseren viste svart, hvilken kabel gikk dit, og hvor den kabelen endte på kamerasiden. Å følge signalet fra skjermen og ut mot kameraet er tregere de første gangene, men det gir et bilde av hele kjeden i stedet for en gjetning om enkeltdeler.
Maren oppdaget at to av kablene var like lange og like svarte. Hun hadde byttet dem rundt uten å merke det, og den ene hadde en knekk i kontakten som bare ga utfall når kabelen lå under spenning. Det var umulig å se utenfra.
Vi snakket om at feil sjelden sitter der man leter først. Man leter der det var sist man rørte noe, og det er sjelden stedet feilen oppstod.
- Følg signalet fra mikser til kamera, ett ledd av gangen
- Test kabelen under bøy før du legger den ut
- Endre ett ledd om gangen, aldri to samtidig
Merking som sparer minutter
Neste økt brukte vi på det som virker kjedelig, men som endret mest for henne: merking. Hver kabel fikk en farget teip i begge ender, med samme farge og nummer som kameraposisjonen. Kamera 1 fikk rød, kamera 2 blå. Stativene fikk en liten lapp med høyde og hvilken skrue som holder hodet.
Merkingen gjør at en annen kan ta over uten forklaring. Det er et viktig poeng i nyhetsproduksjon, der folk bytter plass og noen kommer inn sent. Maren fortalte etterpå at hun hadde merket alt hjemme også, bare for å se om det føltes unødvendig. Det gjorde det ikke.
Vi gikk også gjennom en enkel rekkefølge: strøm først, deretter signal, så kontroll av bilde, så lyd, og til slutt kommunikasjon. Den rekkefølgen står på et ark ved kontrollrommet, og hun tok kopi av det.
- Samme farge i begge ender av hver kabel
- Nummer som tilsvarer kameraposisjon
- Rigg-rekkefølge på ark i kontrollrommet
Kontrollrommet er også en del av riggen
Mange tenker på rigg som det som står på gulvet i studio. Men et kontrollrom som er satt opp uten tanke gir også problemer. Maren hadde plassert monitorene slik at hun måtte snu seg for å se både bildemikser og lydbord, og hodetelefonene lå løse under bordet.
Vi flyttet monitorene slik at programbildet og forhåndsvisningen sto ved siden av hverandre. Lydbordet kom innenfor rekkevidde fra samme stol. Det var ikke en stor ombygging, men det tok bort mye av stresset hun hadde snakket om i begynnelsen.
Jeg fortalte henne at en god plassering ikke er pen, den er forutsigbar. Du skal kunne finne det du trenger uten å lete, selv når hodet er fullt av andre ting. Det gjelder like mye ved konserter og festivaler som i et fast studio.
Andre forsøk, mer stille
Tre uker senere rigget Maren hele oppsettet på nytt, denne gangen med klokka i hånden. Hun brukte litt over tjue minutter fra tomt rom til kameraer med bilde, og ingen av kablene måtte byttes. Hun hadde med seg ark, teip og en liten lommelykt til kontakter bak rack.
Det som slo meg var ikke tempoet. Det var at hun ikke gjorde noe hastig. Hun fulgte rekkefølgen, sjekket hvert ledd og sa høyt hva hun gjorde. Slik går det også for erfarne folk når de er på sitt beste.
Hun hadde fortsatt spørsmål, blant annet om lengre kabelstrekk og hva som skjer når strømmen deles med lys. Det tar vi i neste del av kurset, og det hører ikke hjemme her.
Marens historie handler ikke om en teknisk gåte, men om vane. Når rekkefølgen er fast, kablene er merket og kontrollrommet står slik at du når alt, blir feil lettere å finne og mindre dramatiske. Det er det vi mener med at en sending skal kunne starte uten problemer: ikke at ingenting går galt, men at du vet hvor du skal lete.
Les også
-
Lyssetting for studio gjennom høstmørket: slik forbereder du deg
Når dagene blir korte, tar studiolyset mer av jobben. Ingrid Tvedt går gjennom hva du bør øve på i månedene fremover, fra trepunktslys til rolige fargeflater i bakgrunnen.
-
Hva må være på plass før en sending kan starte uten stress?
Det vanligste spørsmålet vi får om oppsett: hva er egentlig minimum før vi går live? Her er svaret fra gulvet, med rekkefølgen vi følger i studio.
-
Hva lyd og miksing koster, og hva som driver prisen opp
Ola Birkeland går gjennom hva som faktisk avgjør kostnaden når du lærer lyd og miksing for live-sendinger: utstyr, øvingstid, antall kanaler og hvor mye du skal rigge selv.