Seks vanlige feil i lydmiksen og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i studio, er at mikrofonen står en armlengde fra munnen fordi den ser ryddig ut i bildet. Resultatet er en tynn stemme med mye romklang, og da skrur man opp forsterkningen og drar med seg all bakgrunnsstøy.

I nyhetsstudio bruker vi ofte lavalier, altså en liten klipsmikrofon på jakkeslaget. Den skal sitte rundt en håndsbredde under haken, ikke gjemt bak slips eller smykker. Stoff som gnisser mot kapselen gir raslelyder som er umulige å fjerne i etterkant.

Ved samtaler på sofa eller ved bord fungerer en liten mikrofon på arm bedre enn en som henger over hodet. Avstanden bør være jevn, og gjesten må få vite at hen ikke skal vri seg bort. Si det rolig før sendingen, ikke midt i den.

• Lavalier omtrent en håndsbredde under haken
• Unngå stoff som berører kapselen
• Forklar gjesten hvor hen skal se

Mange venter med å stille inn forsterkningen til sendingen har startet. Da får du den første setningen i full fart, og som regel er den enten for svak eller klipper i rødt. Lydnivå skal settes under en prøve, med den personen som faktisk skal snakke.

Be gjesten telle eller fortelle hva hen spiste til frokost, og juster mens hen snakker i vanlig sendetempo. Folk snakker alltid høyere når de blir nervøse, så la det være litt luft opp til toppen på målerne. Det er bedre å være litt forsiktig enn å ha forvrengning.

Skriv ned innstillingene eller legg dem som minne på bordet hvis det finnes. Ved neste sending vil du ha et utgangspunkt, selv om du alltid må kontrollere på nytt, fordi rommet og personene er forskjellige fra gang til gang.

Når tre mikrofoner står åpne samtidig, plukker hver av dem opp alle stemmene i rommet. Det gir en hul, flytende lyd som kalles fasing, og den blir verre jo flere kanaler som er på. Skru ned kanaler som ikke brukes akkurat nå.

I en nyhetssending med to programledere og en gjest er det lett å lære seg rytmen: den som snakker er oppe, de andre er nede. Det krever at du har rundownen foran deg og vet hvem som kommer inn når. Her henger lyd tett sammen med produksjonen, og det er derfor vi øver det sammen.

Ved musikk er det motsatt: der skal flere mikrofoner stå åpne, men da må du følge med på hvordan de påvirker hverandre. Lytt etter om lyden blir tynn eller hul når du skrur opp en ny kanal, og flytt mikrofonen heller enn å kompensere med EQ.

• Skru ned kanaler som ikke er i bruk
• Følg rundownen for å vite hvem som snakker neste
• Lytt etter hul lyd når flere mikrofoner er åpne

I kontrollrommet vil høyttalerne ofte gi et pent bilde, men de skjuler detaljer som knitring, pust og lave brumlyder. Hodetelefoner med lukket bygning viser deg hva som egentlig går ut, og de gjør det lettere å høre små feil før seerne gjør det.

Bruk likevel høyttalere i perioder, for å sjekke helheten og høre hvordan lyden fungerer i rommet. Kombinasjonen gir deg best oversikt. Den som bare bruker det ene, vil over tid miste noe av det andre.

Hold volumet på et behagelig nivå. Alt for høy lyd i ørene over flere timer gjør deg dårligere til å vurdere og kan skade hørselen. Ta pauser i lange sendinger, og still hodetelefonene slik at du kan høre kommunikasjonen i øreproppen samtidig.

Regissør, bildemikser og lydtekniker snakker sammen i øreproppen, og den lyden må ikke havne i sendingen. Sjekk at talkback-kanalene er rutet bort fra programlyden før du starter, og at mikrofoner til programlederne ikke plukker opp det som sies i rommet.

Avtal korte setninger og faste uttrykk. Når noen sier klart for lyd, vet du at du har ti sekunder på deg, ikke ti minutter. Roligheten i stemmen betyr mer enn tempoet, og et rolig kontrollrom gir en rolig sending.

Øv også på hva som skjer når noe går galt: en mikrofon faller ut, et batteri dør, en gjest rører ved kapselen. Hvem gir beskjed, hvem løser det, og hva gjør dere i mellomtiden? Det er slike rutiner som skiller en god sending fra en nervøs.

• Rut talkback bort fra programlyden
• Bruk faste uttrykk i øreproppen
• Ha en plan for mikrofonsvikt

Batterier, ekstra kabler og en reservemikrofon er kjedelige ting å pakke, men de er ofte det som redder en sending. Jeg har sett produksjoner stoppe fordi ingen hadde sjekket at lavalieren hadde nye batterier.

Lag en liste og gå gjennom den før hver oppsetting. Test hver mikrofon for seg, ikke bare at den lyser. Hør på den, og lytt etter knitring eller bortfall. En ti minutters sjekk før dørene åpner sparer deg for mye stress midt i sendingen.

Ved ute-arrangementer og live fra scene gjelder det samme, men med enda flere variabler. Vind, regn og publikumsstøy krever vindbeskyttelse og tydelige avtaler. Begynn med de enkle rutinene i studio, så blir de en vane når forholdene blir mer krevende.