headlinetry
Blogg Live og scene

Slik tilpasser du studioteknikken til scene og festivalområde

Kristian Aasland

5 min lesetid

En praktisk gjennomgang av hva du må avklare om strøm, signal og plassering før du tar studiooppsettet med ut til en konsert eller et festivalområde.

Start med en befaring, ikke med utstyrslisten

Når du flytter et studiooppsett ut til en scene, er den vanligste feilen å pakke først og spørre etterpå. I studio kjenner du rommet: stikkontaktene sitter der de alltid har sittet, taket bærer det du henger i det, og ingen kommer gående gjennom bildet. På en festivalplass har du ingenting av dette på forhånd. Derfor begynner jeg alltid med en befaring, helst på samme tidspunkt på dagen som sendingen skal gå.

Gå rundt scenen og se på hvor publikum står, hvor sceneteknikerne har sin vei, og hvor sola står når konserten begynner. Noter hvor langt det er fra kameraplasseringene til stedet der signalet skal samles. Mål avstandene med skritt eller målehjul. Ta bilder av hver plassering fra kameraets høyde, slik at du senere kan planlegge linser og kabelruter ved et skrivebord uten å gjette.

  • Mål avstand mellom kameraplasseringer og kontrollpunkt
  • Merk av publikumsområder og gangveier
  • Ta bilder fra kamerahøyde på hver plassering

Strøm: finn ut hva som faktisk er tilgjengelig

Strøm er det som oftest stopper en utendørs sending. Spør arrangøren konkret: hvor mange kurser er tilgjengelige på stedet, hvilken sikring ligger bak dem, og deles de med lyd og scenelys? Et kamera og en monitor trekker lite, men et kontrollrom med flere skjermer, miksebord og lysstyring legger raskt beslag på det en enkelt gruppe tåler. Be om en egen krets til sendeutstyret hvis det går an.

Regn utstyrets samlede effekt, og legg på en reserve. Bruk skjøteledninger med tilstrekkelig tykkelse, og unngå å kjede flere i serie. Har du batteridrift på kameraene, planlegg byttet på forhånd og ha ladet reserve innen rekkevidde. Tenk også på vær: alle koblinger ute skal ligge hevet fra bakken og ha dryppsløyfe, slik at vann renner av kabelen i stedet for inn i kontakten.

  • Spør om kurs, sikring og delt belastning
  • Egen krets til sendeutstyret når mulig
  • Heve koblinger fra bakken og lag dryppsløyfer

Signal: fra kamera til kontrollpunkt

Når kameraene står langt fra hverandre, må du bestemme hvordan bildet kommer frem. Fast kabel gir det mest pålitelige signalet, men krever rigging og tid. Trådløse løsninger er raskere å sette opp, men er utsatt for forstyrrelser på områder der mange mikrofoner og kommunikasjonsradioer bruker de samme frekvensene. Snakk med lydteamet tidlig, slik at dere ikke ender opp med å forstyrre hverandre midt i en låt.

Der kabelen er mulig, velg den. Merk begge ender av hver kabel med tydelig tape og samme navn, for eksempel kamera 1 eller sceneside venstre. Ha en testrunde med alle kameraer koblet før publikum slipper inn. Test også kommunikasjonen i ørepropp, siden en sending uten fungerende snakkelinje mellom regi og kameraoperatører fort blir uryddig.

  • Foretrekk kabel der avstanden tillater det
  • Avklar frekvenser med lydteamet
  • Merk begge kabelender likt

Plassering av kameraer i et område du ikke eier

På en vanlig studiogulv bestemmer du selv hvor kameraene står. På en konsert deler du plassen med publikum, sikkerhetsvakter og scenearbeidere. Avtal på forhånd hvilke posisjoner du får, og hva som er sikkerhetsavstand til scenekanten. En fast posisjon midt i salen gir et godt totalbilde, men tar plass publikum trenger. En posisjon ved siden av scenen gir nærbilder uten å stå i veien.

Tenk på retning og lys. Scenelyset er ofte sterkt og farget, og kameraet må kunne justeres raskt når fargene skifter. Be om å få se lysplanen i forkant, og avtal hvem som snakker med lyssjefen hvis noe blir for mørkt eller overeksponert. Sett stativene stødig, med sandsekk eller vekt der underlaget er mykt eller skrått, og sikre kabler med tape eller kabelbro der folk går.

  • Avtal faste posisjoner og sikkerhetsavstand
  • Be om lysplanen på forhånd
  • Bruk kabelbro der folk går

Test og reserveplan før dørene åpnes

Sett av tid til en full generalprøve. Start oppsettet fra null, slik det vil stå under sendingen, og kjør gjennom hele signalveien fra kamera til utgang. Be en av musikerne eller scenearbeiderne stå på scenen mens du sjekker eksponering, fokus og lydbalanse. Det du oppdager nå, koster ti minutter. Under sending koster det hele programmet.

Lag en enkel reserveplan på ett ark. Hva gjør dere hvis ett kamera faller ut? Hvem tar over? Hvor ligger reservekabler og batterier? Hvem kan nås på telefon hvis strømmen forsvinner? Del arket med hele teamet, og heng det opp ved kontrollpunktet. En rolig gjennomgang før start gjør at alle vet hva de skal gjøre når noe uventet skjer.

  • Kjør full generalprøve fra null
  • Skriv reserveplan på ett ark
  • Heng arket opp ved kontrollpunktet

Det du kan øve på i studio før du drar ut

Mye av dette kan trenes hjemme. Sett opp kameraer med lange kabelruter i studio, og la medstudenter gå gjennom bildet som publikum ville gjort. Øv på å bytte linse, flytte stativ og kople om uten å miste bildet. Lag deg en liste med faste rutiner for oppsett og nedrigg, slik at hendene vet hva de gjør selv når omgivelsene er travle.

Øv også på samarbeid. Live fra scene handler like mye om å snakke tydelig i ørepropp som om å holde en rolig panorering. Del opp roller, kjør korte prøvesendinger og evaluer hver gang. Etter et par runder merker du at det blir enklere å se hva som mangler, og befaringen ute blir mer målrettet fordi du vet hva du leter etter.

Live fra konsert og festival handler om forberedelse mer enn om dyrt utstyr. Når du har gjort befaringen, avklart strøm og signal, avtalt plasseringer og kjørt en full prøve, står du igjen med en sending som tåler det uventede. Begynn med de enkle spørsmålene, skriv alt ned, og ta med deg rutinene fra studio ut i terrenget. Resten er øvelse og tålmodighet.

Les også

Send oss en melding